Ørretens vandringer; Vårbeite

Er dette sesongens mest effektive fiske?

Fisket i os og elver rett etter isløsning kan være eventyrlig takket være ørretens vårbeite. Samme fiskested kan gi mengder av stor ørret med topp kjøttkvalitet, etter at den har feitet seg opp under isen hele vinteren.

I et NRK-innslag fra 2012 blir vi vitne til storfangst innerst i Halnefjorden på Hardangervidda rett etter isløsning. Intervjuobjektet går inn på ski ved førefall i månedsskiftet mai / juni og blir ved elva i en måned til det er mulig å komme frem med båt.

 Hvorfor beiter ørreten om våren?

I NRK-innslaget så er de lokale forente om at ørret går opp i elva for å beite på kreps som klekker ved en spesiell temperatur. Med andre ord, at vårbeite er en næringsvandring. Dette tilbakevises av Iakob D. Sømme i Ørretboka. Hans undersøkelser viste at kun 30 % av ørretene i og rundt vårbeite-bekkene hadde høyt mageinnhold mot 85 % av ørretene ellers i vannene, noe som tyder på at spising ikke er førsteprioritet for ørreter på vårbeite-vandring. I tillegg var mageinnholdets art hovedsakelig av dyr i vann, ikke elv.

IMGP2450.JPG

I stedet mener Sømme at vårbeite er en temperaturvandring. Han observerer at fenomenet er mest utpreget ved bekker der vannet holder mye høyere temperatur enn i vannet det renner ut i. I vannet kan det være 0 – 4 grader mens vannet i bekken kan holde en temperatur opp mot 20 grader. Det varme og lette vannet fra bekken vil legge seg som et flak med tydelige grenser til det kalde vannet. Her elsker den vekselvarme ørreten å boltre seg, samt å svømme oppover i bekken. Dette fenomenet kan vare i opptil 2 uker etter isløsning, inntil temperaturen i vannet når 8 - 10 grader.

Lars Monsen observerer også at ørreten lar seg styre av temperatur. I boka Børgefjell skriver han;

En av ørretene stiger opp fra det møre dypet til den sollyse overflata, og stiller seg sideveis mot varmestrålene. Kroppen vugger sakte fram og tilbake, mens de vaiende finnene og halen sørger for total balansekontroll. Fisken riktig storkoser seg, og blir stående kanskje tre-fire minutter før den glir ned mot bunnen igjen.

Dette gjentar seg flere ganger i løpet av den knappe timen jeg ligger der. Et bedre bevis på at ørreten liker å sole seg, kan man ikke få! Dette gir dessuten en klar indikasjon på at temperatur styrer ørretens bevegelser og vandringer like mye som mattilgang.

IMGP4316.jpg

Den typiske vårbeite-bekken

En godt egnet bekk for vårbeite holder tidlig høy temperatur fordi den gjerne er grunn og renner ut fra et vann der isen har gått tidligere enn vannet som bekken renner ut i. Ofte renner bekken fra store, sørvendte gryter. Iakob D. Sømme identifiserer følgende vårbeite-bekker på Hardangervidda i Ørretboka:

Vårbeitebekker.jpg

Fisketips

Uansett hvilken motivasjon som driver ørreten, næring eller temperatur, så er den bitevillig under vårbeitet. Noen sverger til nattfiske, men fiske på dagen gir beviselig også resultater.

I de fleste tilfeller foregår fisket på grunt vann så det er en fordel å fiske med lette spinnere og sluker, flue eller dupp.