i ruskevær ned Kvenna
Padling ned høyfjellselven som er synonymt med hardt vært, lange bæringer - og Hardangerviddas vakreste natur.
Et blodslit
Kvenna er en klassisk padleperle, men på grunn av de lange bæreetappene er det først de siste årene, etter Packraftens inntog, at populariteten virkelig har steget. Hele turen er på 6,9 mil, hvorav innmarsj og utmarsj tilsammen utgjør 1,7 mil. De late hjelpes opp av kløvhester eller sjøfly men fortsatt skal det bæres enda en mil før padleåren demonteres i enden av Vollevatnet. Med en padleprosent på 83 % får man betydelig flere tak per meter i eksempelvis Femundsmarka og Vätsäri.
Elvepadling av høy klasse
Så hvorfor i det hele tatt tenke tanken? Først og fremst fordi høyfjellsnaturen i Kvennadalen kanskje er Hardangerviddas vakreste og fordi elvepadlingen er av høy klasse.
Hvor mye du kan padle vil avhenge stort av padleerfaringen og om man sitter i kano eller packraft, men Teltpluggen.no’s padlekart gir deg en god pekepinn.
Ally vs. packraft
En packraft har to klare fordeler i Kvennavassdraget;
Råere elvepadling.
Lettere bæring, spesielt inn- og utmarsj.
Men den totale fysiske belastningen vil bli omtrent lik med en Ally kano. Vannene er lange og det er ofte mye vind, som gjør det blytungt å padle en packraft. I tillegg kan en Ally ofte dras over lange myrer som gjør bæringen enklere når den først er slått opp.
Ørret på ørret
Det finnes bare ørret i Kvennavassdraget og bestandene er middels-store. Trass gjentatt skrøner fra Kvennsjøen så er vår erfaring at det gode fisket starter fra Øvsta Krokavatnet og topper seg i de grunne Sandvatnet og Gunleiksbuvatnet. I tillegg er det flust av kjente fiskesteder i elven på dette strekket, blant annet Hansbuhylen, Breidvadhølen og nedenfor Skyttarfossen.
Oppstrøms Øvsta Krokavatnet renner et idyllisk elvestrekke ned fra Kvennsjøen. I elven og vannet biter det ofte på fisk, men sjelden over 300 gram. Videre oppover sies Holmavatnet å være et dårlig fiskevann.
Nedstrøms Gunleiksbuvatnet så er bestandene kun middelmådige i størrelse og mengde. Men er man fleksibel så skriver Tore Qvenild varmt om Fjellsjåen og Skardvatnet noen kilometer nordover.